"O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!"
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!"
(https://no.wikipedia.org/wiki/O_bli_hos_meg)
Lukas 24,29 i Bibelen, 1930:
"Da nødde de ham og sa:
Bli hos oss; for det stunder til aften,
og dagen heller!
Og han gikk inn og blev hos dem."
(https://www.biblegateway.com/passage/?search=Lukas%2024&version=DNB1930)
Reisen går tilbake i sin andre generasjons tid
til en landsens kirke i et arktisk land
dog er det en varm sommerdag
bjørkens løv beveger seg lett i brisen
blomsterprakten står i et mektig fargespill
og vinker farvel til en vakker ung mann
som forlot denne verden i sine beste år
det er noe jeg aldri kan levne
det vil følge meg til min siste stund
et blødende sår som aldri vil gro
blodet pipler selv etter alle disse årene
fargen er den samme, smerten likeså
til en landsens kirke i et arktisk land
dog er det en varm sommerdag
bjørkens løv beveger seg lett i brisen
blomsterprakten står i et mektig fargespill
og vinker farvel til en vakker ung mann
som forlot denne verden i sine beste år
det er noe jeg aldri kan levne
det vil følge meg til min siste stund
et blødende sår som aldri vil gro
blodet pipler selv etter alle disse årene
fargen er den samme, smerten likeså
jeg snudde meg i kirken
mot denne dype stemmen
og mannen bak meg som sang så inderlig
på våre forfedres vakre språk
en sår salme som selv i dag bringer smertefulle minner
altovergripende i hjerte og sinn
mot denne dype stemmen
og mannen bak meg som sang så inderlig
på våre forfedres vakre språk
en sår salme som selv i dag bringer smertefulle minner
altovergripende i hjerte og sinn
han fikk aldri føle en kvinnes kjærlighet
men han sa engang at "i dag har jeg følt et sekund av lykke"
og det var nok for å leve en stund til
inntil den natten han forsvant i den strie strømmen
som hans mor klaget over i sin bunnløse sorg
"hvordan kunne hjemmets barn forsvinne mellom mine fingre
uten at jeg kunne gripe ham fatt?"
det fins ingen trøst for mennesker som oss
folk formulerer ord for å dekke over sin egen redsel
i den tro at de demper smertene ved å erfare
at et ungt liv forgår selv i den lyse natt
slik var det, slik er det og slik kommer det til å bli
vi glemmer ikke, vi som var der
men for dem i generasjonene etter oss blir det hele en historie
som de kan fortelle at de har hørt, men ikke opplevd
og hadde det ikke vært slik, så ville vi alle ha gått til grunne
fordi ingen kan leve med en sådann sorg
til livet hører også døden til
vær hos oss denne natt
til solen kommer tilbake
og disen løfter seg ved gryningens første stråle.
men han sa engang at "i dag har jeg følt et sekund av lykke"
og det var nok for å leve en stund til
inntil den natten han forsvant i den strie strømmen
som hans mor klaget over i sin bunnløse sorg
"hvordan kunne hjemmets barn forsvinne mellom mine fingre
uten at jeg kunne gripe ham fatt?"
det fins ingen trøst for mennesker som oss
folk formulerer ord for å dekke over sin egen redsel
i den tro at de demper smertene ved å erfare
at et ungt liv forgår selv i den lyse natt
slik var det, slik er det og slik kommer det til å bli
vi glemmer ikke, vi som var der
men for dem i generasjonene etter oss blir det hele en historie
som de kan fortelle at de har hørt, men ikke opplevd
og hadde det ikke vært slik, så ville vi alle ha gått til grunne
fordi ingen kan leve med en sådann sorg
til livet hører også døden til
vær hos oss denne natt
til solen kommer tilbake
og disen løfter seg ved gryningens første stråle.
"Eventide". Maleri av George William (A.E.) Russell (1867 - 1935).
https://shop.artuk.org/eventide-122757.html
Kommentarer
Legg inn en kommentar