Dommen i svensk høyesterett "Högsta domstolen", som er basert på det legale prinsippet om "urminnes hävd" ("alders tids bruk" i Vuodna/Norge), vil skape presedens for hvordan "urminnes hävd" skal gjelde i Sverige.
I dag har én av 51 samebyer fått aksept for dette i det juridiske systemet i Sverige.
Andre samebyer bør følge etter, og gå til sak mot Staten, der denne er motpart. Der andre typer eierskap gjelder, så vil disse være å regne som samebyenes motparter.
Andre samiske organisatoriske enheter, bør gjøre det samme. Disse kan være en sijdda, et "byalag", en slekt, en familie og/eller andre typer enheter som ikke er individuelle, som f eks Oalloluovta sijdda.
Vær oppmerksom på at "urminnes hävd" ikke følger etniske skillelinjer, ei heller type næringsvirksomhet.
"Urminnes hävd" følger prinsippet om at et avgrenset geografisk område har blitt anvendt av en eller flere definerbar(e) organisatorisk(e) enhet(er).
I dag gjelder dette fjellsamebyen Girjas. I morgen bl a fjellsamebyene Báste, Unnatjerusj, Sirges, Jåhkågasska, Duorbun og Luokta-Mávas, samt skogssamebyene Gällivare, Udtja og Ståkke.
Et annet interessant perspektiv sett i lys av det legale prinsippet om "urminnes hävd" er rettigheter utenfor det som til slutt ble staten Sverige. F eks så har fjellsamebyen Sirges rettigheter på norsk side i kommunene Narvik/Áhkánjárgga, Hábmer/Hamarøy, Steigen/Stájggo, Sørfold/Fuolldá og Fuossko/Fauske.
Det er en pågående rettstvist mellom fjellsamebyen Talma fra svensk side mot den norske staten, om rettigheter til å anvende land og vann i Norge.
Andre samebyer bør følge etter og kreve sine rettigheter på den andre siden av riksgrensen(e).
Andre interessante aspekt er rettighetshavere på norsk side sine rettigheter til land og vann på svensk side, f eks Vuodnabadá (Hellmobotn) sijdda sine rettigheter i det tilgrensende geografiske området i Jåhkåmåhke (Jokkmokk) kommuvnna, samt norske reinbeitedistrikt, f eks Hábmer, sine rettigheter i på svensk side.
Til slutt vil jeg nevne at prinsippet om "urminnes hävd" ikke bare gjelder samiske rettigheter til anvendelse av land og vann. Organisatoriske enheter også andre steder i Sverige bør få avklart sine rettigheter til land og vann.
Det er også viktig å skille mellom rettigheter til anvendelse og til eierskap, som ikke automatisk følger hverandre.
I Buolža (Puoltsa) har noen skrudd ned det samiske veiskiltet. Stedet er det samme som lederen i samebyen Girjas bor på. Kan neppe oppfattes som en vennlig handling, for å si det slik.
På internett florerer det av samehat; drapstrusler, trusler om vold, skyting av rein, tyvslakting, mobbing av samer til de må flytte fra sitt hjemsted. Det er trist å lese.
Tenk om alle disse som ikke klarer å bære sine medmennesker, og i særdeleshet samer, i sitt hjerte, men som heller bærer ondskapens arv i seg i form av rasisme, etnisisme og hat, kunne organisere seg i f eks sitt eget byalag og deretter gå til sak mot den samme svenske stat for å kreve sine egne rettigheter?
Det ser ut som om at de synes at det er lettere å spy eder og galle ut over sine medmennesker, og gjøre dem engstelige for sin egen sikkerhet og i særdeleshet for sine barn.
I dag har én av 51 samebyer fått aksept for dette i det juridiske systemet i Sverige.
Andre samebyer bør følge etter, og gå til sak mot Staten, der denne er motpart. Der andre typer eierskap gjelder, så vil disse være å regne som samebyenes motparter.
Andre samiske organisatoriske enheter, bør gjøre det samme. Disse kan være en sijdda, et "byalag", en slekt, en familie og/eller andre typer enheter som ikke er individuelle, som f eks Oalloluovta sijdda.
Vær oppmerksom på at "urminnes hävd" ikke følger etniske skillelinjer, ei heller type næringsvirksomhet.
"Urminnes hävd" følger prinsippet om at et avgrenset geografisk område har blitt anvendt av en eller flere definerbar(e) organisatorisk(e) enhet(er).
I dag gjelder dette fjellsamebyen Girjas. I morgen bl a fjellsamebyene Báste, Unnatjerusj, Sirges, Jåhkågasska, Duorbun og Luokta-Mávas, samt skogssamebyene Gällivare, Udtja og Ståkke.
Disse 10 samebyene tilsammen, dekker det tradisjonelle lulesamiske området på svensk side.
Vær oppmerksom på at flere organisatoriske enheter kan ha rettigheter i samme område, noe som gjelder f eks fjellsamebyen Sirges og Oalloluovta sijdda.
Et annet interessant perspektiv sett i lys av det legale prinsippet om "urminnes hävd" er rettigheter utenfor det som til slutt ble staten Sverige. F eks så har fjellsamebyen Sirges rettigheter på norsk side i kommunene Narvik/Áhkánjárgga, Hábmer/Hamarøy, Steigen/Stájggo, Sørfold/Fuolldá og Fuossko/Fauske.
Det er en pågående rettstvist mellom fjellsamebyen Talma fra svensk side mot den norske staten, om rettigheter til å anvende land og vann i Norge.
Andre samebyer bør følge etter og kreve sine rettigheter på den andre siden av riksgrensen(e).
Andre interessante aspekt er rettighetshavere på norsk side sine rettigheter til land og vann på svensk side, f eks Vuodnabadá (Hellmobotn) sijdda sine rettigheter i det tilgrensende geografiske området i Jåhkåmåhke (Jokkmokk) kommuvnna, samt norske reinbeitedistrikt, f eks Hábmer, sine rettigheter i på svensk side.
Til slutt vil jeg nevne at prinsippet om "urminnes hävd" ikke bare gjelder samiske rettigheter til anvendelse av land og vann. Organisatoriske enheter også andre steder i Sverige bør få avklart sine rettigheter til land og vann.
Det er også viktig å skille mellom rettigheter til anvendelse og til eierskap, som ikke automatisk følger hverandre.
I Buolža (Puoltsa) har noen skrudd ned det samiske veiskiltet. Stedet er det samme som lederen i samebyen Girjas bor på. Kan neppe oppfattes som en vennlig handling, for å si det slik.
På internett florerer det av samehat; drapstrusler, trusler om vold, skyting av rein, tyvslakting, mobbing av samer til de må flytte fra sitt hjemsted. Det er trist å lese.
Tenk om alle disse som ikke klarer å bære sine medmennesker, og i særdeleshet samer, i sitt hjerte, men som heller bærer ondskapens arv i seg i form av rasisme, etnisisme og hat, kunne organisere seg i f eks sitt eget byalag og deretter gå til sak mot den samme svenske stat for å kreve sine egne rettigheter?
Det ser ut som om at de synes at det er lettere å spy eder og galle ut over sine medmennesker, og gjøre dem engstelige for sin egen sikkerhet og i særdeleshet for sine barn.
https://www.svt.se/nyheter/lokalt/norrbotten/samisk-puoltsa-skylt-skruvades-ned-och-forsvann-suspekta-skal
Kommentarer
Legg inn en kommentar